Hvordan vet man om en vegg er en bærevegg?
Kort sagt: En bærevegg går alltid motsatt av bjelkelag/sperrer i konstruksjonen. Dette er slik fordi at en bærende vegg vil være støtte for etasjeskillere/takkonstruksjon.
Å finne ut om en vegg er en bærevegg kan være avgjørende før du gjør noen endringer i hjemmet ditt. Her er noen tips for å identifisere en bærevegg:
- Plassering: Bærevegger er ofte plassert midt i huset og går vanligvis på tvers av bjelkelaget.
- Tykkelse: Bærevegger er ofte tykkere enn andre innvendige vegger, vanligvis mer enn 10-15 cm.
- Materiale: De kan være laget av murstein, betong eller andre solide materialer. Den kan også være av bindingsverk/stenderverk, men da litt større dimensjoner.
- Retning: Bærevegger går ofte motsatt av retningen på bjelkelaget eller sperrene.
- Støtte: Hvis veggen støtter etasjeskille eller takkonstruksjonen, er dette mest sannsynlig en bærevegg.
Hvis du er usikker, er det alltid lurt å konsultere en bygningsingeniør eller en annen fagperson før du fjerner eller endrer en vegg.
Vi kommer på befaring for å sjekke bærestrukturen på ditt hus
Jeg vil bygge garasje og lurer på pris og regler – skal jeg søke om lov?
Trenger du å bygge garasje, eller kanskje få ombygget den garasjen du allerede har. Har du behov for å få bygget på en ekstra etasje eller kanskje en leilighet på loftet? Vel, du kan ta kontakt med oss og vi hjelper deg med regler, søknader alt etter dine ønsker. Vi kommer ut til deg og ser på forholdene, setter sammen en plan sammen med deg, finner de rette delene og presenterer en enkel løsning. Pris for en garasje kommer helt an på dine ønsker. Be om tilbud og pris på garasje
Pris på tilbygg. Hva koster det å bygge på huset?
Det enkleste svaret er: «Det kommer an på».
Hvis boligen eller eiendommen din er på et sted du har blitt glad i, men behovene til deg og familien din har endret seg. Vi har mange referanser hvor vi har utvidet eksisterende bolig ved å bygge på en etasje. Påbygg kan være en fin mulighet hvis du vil unngå å bruke mer av tomten til huset, eller du ønsker bedre utsikt.
Vi kan komme på befaring eller gi deg et rask prisestimat på ombygging eller tilbygg på hus.
Jeg trenger en ny garasjeport - hva gjør jeg?
Trenger du en ny garasje, eller rehabilitering av garasjen kan du ta kontakt til oss og vi ordner det.
Hvordan oppfylle krav til varmeisolering i oppholdsrom i kjeller?
Ved innredning av oppholdsrom i kjeller bør man benytte muligheten til å isolere golv og vegger for å forbedre U-verdien. TEK (§ 8-21) setter krav til de enkelte bygningsdeler, hvor maks. U-verdi for henholdsvis golv og vegg mot terreng er 0,15 W/(m2K) og 0,22 W/(m2K) for nye bygninger. Det er imidlertid svært viktig at etterisolering i kjellere ikke øker faren for fuktskader eller fører til at romhøyden blir for lav. I praksis vil dette i de aller fleste tilfeller av ombygging bety at man ikke kan oppfylle kravene til varmeisolering i TEK fullt ut.
Hvilke krav er det til rømningsvei ved brann i kjellerrom?
Hvis kjelleren ikke har direkte utgang gjennom dør til det fri, skal rommet (ev. minst annet hvert rom hvis flere innredes) ha vindu som tilfredsstiller krav til rømningsvei. Vindu i kjeller kan regnes som rømningsvei hvis det har fri åpning der bredden er minst 0,6 m og høyden minst 0,5 m, og det er tatt forholdsregler for å lette rømning gjennom vinduet. Summen av fri bredde + høyde: minst 1,5 m totalt
Dersom vinduet er mer enn 1 m over golvet, kan man f.eks. plassere et solid og stabilt fastmontert møbel eller trapp permanent under vinduet.
Husk at det også stilles krav til at en eventuell lysgrav utenfor vinduet er lett fungerende for rømning, dersom vinduet er under terreng.
Må det være dagslys i nye rom i eldre hus eller kjeller?
Rommet skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. Man kan regne med at kravet er oppfylt når rommets dagslysflate utgjør minst 10 % av golvflaten, med mindre man ikke dokumenterer at kravet er tilfredsstilt på annen måte. Dagslysflaten er det samlede uskjermede glassarealet som formidler dagslys til rommet. Dersom terreng eller andre bygninger skjermer for lysinnfallet, må dagslysflaten økes.
Hva er krav til minste romhøyde?
Oppdatert 2026 – i tråd med TEK17
Når man planlegger oppussing, bruksendring eller ferdigstilling av rom, er romhøyde et av de vanligste spørsmålene vi får. Kravene varierer avhengig av om det er snakk om nybygg, eksisterende bygg eller eldre boliger.
Krav til romhøyde i nybygg
I henhold til TEK17 §12-7 og veiledningen til forskriften gjelder følgende for nybygg:
- Minste romhøyde i oppholdsrom: Anbefalt minimum er 2,4 meter
- I deler av rom eller i rom med skråtak kan høyden være lavere, så lenge rommet samlet sett oppleves som godt og funksjonelt
- I kjeller i nybygg anbefales det at ferdig romhøyde ikke er lavere enn 2,2 meter
Dette er ikke absolutte tallfestede krav i alle tilfeller, men sterke føringer som kommunene legger til grunn ved byggesøknader.
Krav til romhøyde i eksisterende og eldre bygg
For eksisterende bygg, særlig boliger oppført før dagens regelverk, gjelder mer fleksible krav.
Minste romhøyde i eldre bygg kan være 2,0 meter. Dette forutsetter at:
- Rommet allerede er lovlig etablert
- Det ikke gjøres vesentlige inngrep som utløser krav om full oppgradering til dagens standard
- Rommet er egnet for varig opphold (lys, ventilasjon og sikkerhet vurderes samlet)
Dette er spesielt aktuelt ved oppussing av kjeller, loft eller eldre boliger der det er teknisk eller økonomisk krevende å oppnå 2,4 m takhøyde.
Kjeller og senking av gulv
Ved innredning av kjeller stilles det ofte spørsmål om senking av gulv for å oppnå tilstrekkelig romhøyde. Dette kan være aktuelt dersom:
- Eksisterende høyde er for lav for varig opphold
- Man ønsker å tilfredsstille anbefalingene i TEK17
- Grunnforhold, drenering og bæreevne tillater inngrep
Senking av gulv er et søknadspliktig tiltak og må prosjekteres korrekt for å unngå fuktproblemer og setningsskader.
Kort oppsummert
- Nybygg: anbefalt romhøyde 2,4 m
- Kjeller i nybygg: bør ikke være lavere enn 2,2 m
- Eldre bygg: romhøyde helt ned til 2,0 m kan godkjennes
- Endringer kan utløse krav om oppgradering til dagens standard
Hvordan beskytte mot Radon stråling
I områder med høy radonavgivelse fra grunnen kan det være nødvendig å tilleggstette golv- og veggkonstruksjonen mot grunnen før kjellerrommet blir innredet.
Hvorfor er det nødvendig med ventilasjon og avtrekk?
For å redusere faren for fuktskader er lav luftfuktighet viktig. Tiltak for å oppnå dette er god ventilasjon og oppvarming. Rommene må ha frisklufttilførsel gjennom ventiler i ytterveggene eller spalteventiler i vinduene. Kjelleren må ha avtrekksventilasjon, f.eks. naturlig avtrekk via kanal over tak i bygninger med min. 1 ½ etasje, eller helst mekanisk avtrekk.
Drenering og fuktbeskyttelse
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming.
Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag. Det er derfor viktig å forsikre seg om at kjelleren er tørr,. Eventuelle lekkasjer og fuktgjennomslag utenfra gjennom golv og/eller vegger, må utbedres før man kan innrede oppholdsrom.
Utvendig isolering av kjellervegger gir best sikkerhet mot fuktskader.
Oppgraving, utvendig isolering og oppgradering av utvendig drenering anbefales derfor også for tilsynelatende tørre kjellere.
Kun innvendig isolering av grunnmurer mot terreng innebærer risiko for fuktskader, men er ofte det eneste reelle alternativet ved innredning av eksisterende kjeller.
BOVG legger vekt på å finne løsninger som har akseptabel sikkerhet mot fuktskader.
Dokumentasjon av produktegenskaper – hva vi det si?
TEK krever i kap. 5 at produsenten skal dokumentere egenskaper ved produkter som benyttes i byggverk eller konstruksjoner. Egenskapene skal dokumenteres i henhold til gjeldende Norsk Standard eller annen teknisk spesifikasjon, f.eks. NBI Teknisk Godkjenning eller NBI Produktsertifikat, inklusive ev. produktspesifikk monteringsveiledning.
Hva må man tenke på når man bygger nye rom i et eldre hus eller kjeller?
Det er mange ting å tenke på ved å innrede rom i eldre boliger, og særlig i kjellere:
Endring av kjellerrom, og de nødvendige arbeidene knyttet til endringen, fra tilleggsdel (f.eks. kjellerbod) til hoveddel (f.eks. peisestue) er meldingspliktig i henhold til SAK § 2 nr. 4.
Dersom arbeidene er så vesentlige at de etter kommunens skjønn må kalles hovedombygging, er arbeidene søknadspliktige etter pbl § 87.
Kjellerrommet må være innenfor boligens/fritidsboligens bruksenhet, det vil si kjeller i f.eks. enebolig eller rekkehus. Bruksendring av felles kjeller fra boder til oppholdsrom for leilighetene i etasjen over er søknadspliktig.
Hva må man gjøre hvis man må åpne eller flytte en bærevegg?
Flytting av bærevegg kan gjøres ved å bygge den nye bæreveggen før man river den gamle. På denne måten slipper man å utstte konstruksjonen for manglende støtte/svik når opprinnelige bærevegg fjernes. Det er også viktig å beregne spenn og dimensjoner på bjelkelag før man flytter en bærevegg.
Hva er fordelen med en totalentreprenør når man skal gjøre større utbedringer, påbygg eller lignende?
Fordelene med en totalentreprenør når du skal bygge hus, eller bygge på huset, er i hovedsak at du har en ansvarlig for arbeidene. Dette gjør det enklere å koordinere håndverkere og faggrupper. Resultatmessig er det også vesentlig i forhold til at alle faggrupper har samme mål og ønske om at totalen skal bli slik som tenkt. Kan du velge en totalleverandør, så bør du absolutt gjøre det.
Skal jeg alltid bruke dampsperre på yttervegg?
Bruk av dampsperre må alltid vurderes i sammenheng med hvordan bygget er oppført og hvilke konstruksjoner som finnes fra før.
Dampsperre ble først vanlig i norske boliger fra slutten av 1960-tallet. I eldre bygg er det derfor ofte ingen, eller en annen løsning enn det som brukes i dag. I slike tilfeller må man være forsiktig med å legge inn nye, tette sjikt uten å forstå hvordan bygget «puster».
I nyere bygg skal og bør det brukes dampsperre mot kalde flater, som yttervegger, tak mot kaldt loft og andre konstruksjoner der varm, fuktig inneluft kan trenge ut og kondensere.
Kjellervegger under terreng skal derimot ikke ha dampsperre.
Grunnen er at disse veggene ofte står i kontakt med fukt fra grunnen, og må kunne tørke innover. En dampsperre på innsiden kan føre til innestengt fukt, som igjen kan gi mugg, råte og skader over tid. Her brukes det i stedet løsninger som tillater diffusjon og uttørking, kombinert med riktige materialvalg.
Andre viktige momenter:
Feil plassering av dampsperre kan gjøre mer skade enn nytte
Dampsperren skal alltid ligge på den varme siden av konstruksjonen
Ventilasjon i rommet har stor betydning for fuktsikkerheten
Ved rehabilitering må eksisterende konstruksjon vurderes før man endrer oppbygning
Er du usikker på hva som gjelder for din bolig, bør dette alltid vurderes av fagfolk før arbeid settes i gang.
Hva er dampsperre?
Hva er dampsperre?
Dampsperra har flere funksjoner.
Den skal hindre at det oppstår sjenerende trekk og varmetap på grunn av luftlekkasjer. Videre skal den hindre at fukt transporteres fra varm side og ut i de kaldere delene av en konstruksjon ved luftlekkasjer og diffusjon.
Ising og istapper fra tak og takrenner? Hvorfor og hvordan unngå istapper fra taket?
For å vite hva du bør gjøre, så må du finne årsaken.
- Det må sjekkes ut om der et kaldloft og om dette er for varmt?
- Er det dårlig isolert mot varm del som er årsaken til at loftet blir varmt?
- Hvordan er luftingen på loftet – er det like kalt på loftet som ute – hvis ikke kan dette være årsaken?
- Hvordan er taket isolert i kombinasjon med lufting av konstruksjonen?
- Ligger det dampsperre mot varm del?
En rask sjekk av isolasjon og lufting kan gi svar på hva du bør gjøre
For å hindre skader og forfall kan det være fornuftig med en årlig sjekk av tak og takrenner og undersøke slikt som:
- Skader eller fortetninger i takrenner
- Knust stein i gradrenner på tak
- Tette sluk på takflater og i baderom
- Sårflater åpne for rust og råte
- Gjennomføringer tak og fasader
- Sprekkdannelser
Et raskt, årlig ettersyn reduserer risikoen for store skader betraktelig.
BOVG Eiendomsservice leverer oppdrag til eiendom inne og ute.
Våre tjenester og vårt arbeid preges av våre kjerneverdier; faglig kvalitet, pålitelig og kundetilpasset.
Det er lange istapper fra takrennene rundt hele huset om vinteren, hva kommer det av?
Ofte er lange istapper et tegn på at det er dårlig isolert på loftet/taket ditt, noe som gjør at varmen fører til at snøen smelter. Det kan også være at luftingen på kaldloftet er for dårlig og det er årsaken til at det blir for varmt opp mot taket og snøen smelter.
Hvorfor iser det på taket mitt om vinteren?
Når det dannes is på taket så er dette ofret tegn på at det er for varmt under undertaket. Det vil si at varmen fra huset presser opp under taket og smelter snøen undenfra. Dette danner is og istapper.
Når ble det vanlig å drenere?
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming. Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag.
Hva er konsekvensen av at en drenering ikke gjøres skikkelig?
Mange kjellerrom har fuktskader og generelt et fuktig klima. Særlig i kjellere som innredes som oppholdsrom kan det oppstå alvorlige sopp- og fuktskader dersom konstruksjonene har feil oppbygning. Videre fins det eksempler på at moderne veggkonstruksjoner mot terreng har utilstrekkelig sikkerhet mot fuktskader._x000D_n_x000D_nKonsekvensene vil variere i forhold til hvor mye fukt som trekker inn i en kjeller, samt hvordan denne er bygget opp. Noen av de alvorligste konsekvensene er sopp og råte:_x000D_n_x000D_nSoppvekst oppstår på steder som har vært fuktige over tid. Soppangrep kan skje på trevirke, gipsplater, malte mur-overflater og inventar. Fuktige yttervegger mot terreng som isoleres innvendig, er spesielt utsatt. Muggsoppvekst kan gi ubehagelig lukt og representerer en helserisiko for enkelte. Råtesopp svekker konstruksjonene. Muggsopp vokser bare hvis luftfuktigheten i materialoverflaten overstiger 80–85 %. Veksthastigheten øker med temperaturen. Ved fuktpåkjenning over lengre tid dannes det etter hvert råtesopper. Det er viktig å avklare om det er ekte hussopp_x000D_n_x000D_nKjellervegger som er etterisolert på innsiden med mineralull i bindingsverk av tre er fuktteknisk risikable. Konsekvensene ved opp-fukting er store, blant annet fordi det kan ta lang tid før eventuelle mugg- og soppskader oppdages._x000D_n_x000D_nSkadene kan skyldes lekkasjer eller kapillært opp-sugd fukt fra grunnen. På nyere konstruksjoner kan skadene også skyldes bygg-fukt i betong eller nedbør i byggeperioden. Dampsperre i veggen øker risikoen for skader.
Hvor lenge holder en drenering?
En drenering har en levetid på 20-60år. Dette er et stort sprang i levetiden. Klima, beliggenhet og fuktpåkjennig er vesentlige faktorer som spiller inn på hvor lang levetid en drenering har. Når en drenering utføres, så vil kvaliteten på utførelsen også bety vesentlig for levetiden til dreneringen.
Hva er en drenering?
Drenering er fuktsikring av bygningsmasse/kjellere i bygg og bolighus. Drenering er viktig for å sikre at rom under bakkenivå ikke tilføres unødvendig fukt og at bygningsmassen er brukenes til hva den er tiltenkt.
Hvordan kan jeg vite at de håndverkerne som har gitt meg tilbud er til å stole på?
Det viktigste man bør tenke på når man velger firma til utførelse av arbeider er følgende:
- Firmaets eksistens, hvor lenge har de drevet
- Antall ansatte, størrelse på firma
- Omtaler, - hvilke omtaler har firma
- Bruk av håndverkere. Er det faglig utdannede håndverkere, eller er det utenlands arbeidskraft?
Koster det for å få BOVG til å se en jobb og komme med et pristilbud?
Vi utfører gratis befaring når det gjelder prising av jobber innen bygg, rør, el og våtrom. Skal man ha hjelp til å komme med forslag og løsninger som innebærer skissering og utarbeidelse av planer overfor myndigheter og lignende, så tar vi timebetalt for dette.
Hvilke skader er vanligst på materialer i forbindelse med vannskade?
Generelt
Bortsett fra mur og betong tåler de fleste bygningsmaterialer bare fukt i begrenset omfang før det oppstår problemer og skader. Når materialene blir stående opp-fuktet i lengre tid, er dette en ekstrem påkjenning som de fleste materialer benyttet innendørs ikke tåler.
De enkelte materialene
Overflatebehandling:
Papirtapeter og tapetlim er vanligvis ikke vannbestandige og går i oppløsning. De fleste andre overflatematerialer inkl. maling blir også skadet eller ødelagt som en konsekvens av skader på underlaget.
Gipsplater tar opp vann og blir bløte. Kartongen løsner. Våte plater deformeres lett og tørker/stivner i deformert tilstand. Gipsplater har også meget lett for å mugne.
Trebaserte plater:
Trefiber- og sponplater har stor fuktutvidelse. Spesielt er kantsvellingen et problem som gir varig deformerte skjøter. Platene kan også slå seg betydelig når de tørker.
Fuktbestandige sponplater og plater av kryssfinér har noe bedre fuktegenskaper enn andre plater, men tåler ikke å stå våte.
Tepper og golvbelegg er limt med limtyper som ikke er vannbestandige. Limet vil gå i oppløsning.
Keramiske fliser som er limt til betong med sementbasert lim, vil normalt tåle vann. Flisene kan imidlertid løsne ved større vanntrykksforskjeller, f.eks. hvis man raskt senker vannet i kjelleren med pumpe.
Varmeisolasjonsmaterialer:
Mineralullisolasjon, celluloseisolasjon, stubbloftsleire o.l. blir lett fylt med vann. Isolasjonen ligger i lukkede hulrom, og uttørkingen blir derfor svært langsom i forhold til de vannmengdene isolasjonen kan holde på.
Tregolv og parkett er i utgangspunktet spesialtørket til lavt fuktinnhold. Oppfukting gir derfor stor svelling. Ny uttørking gir sprekker og deformasjoner.
Utvendig kledning av tre, bindingsverk, golvbjelker og oppføringer av tre på betonggolv tar opp fukt og kan få sprekker ved uttørking. Treverket kan også vri seg ved uttørking. Soppskader kan oppstå raskt dersom trevirket blir stående fuktig.
Mur og betong tåler generelt fuktpåkjenninger godt. Konstruksjoner som blir eksponert for lave temperaturer
Kan vannskader gi dårlig inneklima og helseproblemer?
Feil eller manglende utbedring av vannskader i bygninger kan i verste fall føre til alvorlige helseproblemer og svekke bæreevne i bygningsdeler. Med mindre alle skadde materialer blir skiftet eller tørket skikkelig ut, vil oppvekst av sopp, mugg og andre mikroorganismer raskt komme i gang. Slike mikroorganismer kan både gi alvorlige råteskader i konstruksjonene og slippe ut stoffer som er helseskadelige. I nyere bygninger er det derfor som regel nødvendig å åpne opp fuktige konstruksjoner, fjerne materialer som ikke lar seg utbedre og tørke grundig før reparasjonsarbeidene kan starte.
Jeg har fått en vannskade - Hva må jeg tenke på?
Når det oppstår vannskader i bygninger, er det viktig å gjennomføre en del tiltak så raskt som mulig. Hensikten er å hindre at det oppstår muggdannelse, og å redusere og hindre andre følgeskader på og rundt skadestedet.
Hva er fuktsikring?
Fuktsikring av bygningsdeler under terreng skal hindre at det blir stående vann mot konstruksjonene, Tilførselen av vann ovenfra må begrenses, og det vannet som kommer inn mot bygningen, må dreneres vekk. Bygningsdelene må ha utvendige sperresjikt som sikrer at vann ikke suges inn i konstruksjonene fra fuktige masser. Bygningsdelene må være lufttette slik at fuktig luft ikke trekkes inn fra grunnen. Hvis deler av yttervegger i lengre perioder blir stående under grunnvannsstanden må veggen bygges vanntett
Hva bør man tenke på når man skal bytte vinduer i et borettslag?
Vindusutskifting foregår ofte i bebodde boliger eller andre bygninger hvor vanlige aktiviteter skal gå sin gang. Arbeidet ønskes da utført på kortest mulig tid og med et minimum av støy, støv, trekk og andre ulemper. Med god planlegging og gjennomføring kan en håndtverker ta ut et gammelt vindu og sette inn et nytt, inklusive utfôringer og lister, på ca. en halv dag.
Andre hensyn
For brann- og lydklassifiserte vinduer er det spesielt viktig at monteringen utføres i overensstemmelse med anvisning fra produsenten. Monteringsanvisning skal alltid være tilgjengelig på byggeplassen. Når gamle, utette vinduer erstattes med nye, vil tidligere utettheter i og rundt vinduene tilnærmet forsvinne. I bygninger med bare naturlig ventilasjon kan det føre til for liten tilførsel av friskluft (til luft), slik at inneluftkvaliteten blir dårligere. I slike tilfeller vil luftfuktigheten inne bli høyere, og hyppigheten av innvendig kondens på vindusrutene øke. Innvendig kondens er et klart tegn på at ventilasjonen generelt er for dårlig og derfor bør forbedres. Ved å installere mekanisk ventilasjon med god varme-gjenvinning, vil problemet med innvendig kondens bli tilnærmet eliminert.
Hva må man tenke på når man skal bytte vinduer i en enebolig?
Det er visse ting og krav man bør tenkte på når man skal bytte vinduer i en bolig:
Funsjonskrav
Vindusinnfestingen må være solid, ikke bare for å unngå at vinduet skal falle ut eller blåse inn, men også for at vinduet skal fungere som forutsatt i mange år med åpning og lukking. Utvendig omramning og tetning skal hindre at regn og vind trenger inn i veggen via fugen mellom vindu og vegg. Samtidig må vinduet og fugen gis tilstrekkelig uttørkingsevne, slik at oppfuktede materialer tørker igjen fortest mulig. Fugen må være tilstrekkelig lufttett både på kald og varm side for å hindre gjennomgående luftlekkasjer og konveksjon i fugeisolasjonen.
Estetiske krav
I § 92 i pbl heter det: "Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre, så vidt mulig blir bevart." Med andre ord bør man i størst mulig grad søke å utbedre de eksisterende vinduene framfor å skifte dem ut. Dersom man likevel velger å skifte vinduene, bør man alltid ta kontakt med de lokale bygningsmyndighetene på forhånd. Den opprinnelige arkitekturen bør vanligvis bevares mest mulig uendret. Vinduer som utseendemessig er mest mulig like de gamle, er det beste. Det gjelder også åpne-/lukkefunksjonen. Vindusomramningen bør beholdes eller gis mest mulig samme utforming som tidligere. I bygninger hvor vinduene har vært skiftet ut tidligere, slik at bygningens uttrykk allerede er endret, bør man ved ny utskifting velge vinduer som utseendemessig er mest mulig lik de opprinnelige.
Vi skal bytte vinduer – hva koster det?
Kostnadene ved bygging av vinduer er knyttet til:
- Type vinduer
- Standard vinduer eller spesialbestilte vinduer?
- Antall vinduer
- Tilgjengelighet, må man f.eks ha stillas for å få byttet vinduene så vil det være en ekstra kostnad
Har du planer om å tilbygg på huset? Les mer om BOVG sine tjenester innen rehabilitering og vedlikehold av bygg og eiendommer
Vi har planer om et tilbygg på huset, hva er det første man bør gjøre i prosessen?
Noe av det første man bør gjøre er å få klarlagt mulighetene man har i forhold til et påbygg:
- Hvor mye kan jeg bygge på i kvm i forhold til tomten
- Er det krav i forhold til høyder, naboer eller lignende
Mange som skal bygge på de prøver å lage planer/skisser selv. Dette kan være ok, men blir ofte vanskelig å få en god og riktig pris på hos en entreprenør. Jo klarere planene er før du går ut å søker leverandør jo bedre og letter er prosessen. Det er absolutt å anbefale å bruke arkitekt som kan komme med forslag og innspill som ligger innenfor de ønsker og behov som du har, og samtidig vet begrensningene og mulighetene i forhold til myndigheter/regler. Har du planer om tilbygg på huset? Les mer om priser tilbygg og våre andre byggmestertjenester
Er det lurt å bygge på huset?
Påbygging vil i mange tilfeller både teknisk og økonomisk være et aktuelt alternativ til tilbygg i plan med småhuset. Økningen i boarealet kan bli opptil 100 % om en hel annenetasje bygges på uten at noen del av påbygget stikker ut forbi etasjen under. Ved mer begrenset påbygging, f.eks. bygging av opplett, arker eller heving av takets helningsvinkel og/ eller takfot, kan deler av rommene i påbygget få skråtak og lave vegghøyder. Påbygg krever ikke fundamentering og reduserer heller ikke tomtearealet, og hagen kan i stor grad forbli urørt. Påbygg vil være mindre egnet enn f.eks. tilbygg dersom boligen skal ha livsløpsstandard. Å øke boarealet ved påbygg kan være økonomisk gunstig i forhold til tilbygg særlig om man kan utnytte de våtrommene som fins i den opprinnelige boligen og unngå å lage nye kostnadskrevende installasjoner. Har du planer om å bygge på? Les mer om priser påbygg og våre andre byggmestertjenester her.
Hva bør jeg starte med når jeg skal bygge på huset?
Skal du bygge på huset er det viktig å vite hva man har av restriksjoner. Hvis man har en skisse eller plan så kan du snakke med kommunen og få en indikasjon på hva som du må forholde deg til når det gjelder ditt hus – forhold til høyder, naboer, tomtegrenser og lignende. En god arkitekt vil vite om dette og vil kunne lage et forslag som passer med de muligheter og begrensninger som myndighetene gir i din kommune. Det er oftest anbefalt å bruke arkitekt for å få en gjennomført og god løsning. Når man har slike tegninger og løsninger så vil man også lettere kunne få konkrete priser og tilbud fra byggmester.
Har du planer om å bygge på? Les mer om priser påbygg og våre andre byggmestertjenester her.
Hvilken type konstruksjon skal jeg velge når jeg innreder kjelleren?
Hvilken type konstruksjon skal jeg velge når jeg innreder kjelleren?
Det finnes flere alternativer når man f.eks. skal velge hvorduan man bør bygge opp gulvkonstruksjonen i kjelleren. Her er noen alternativer: Hvis utgangspunktet er et uisolert betonggolv uten fuktsperre, vil den sikreste løsningen være et nytt betonggolv med fuktsperre og varmeisolasjon. Denne konstruksjonen gir god beskyttelse mot fukttransport fra grunnen, og avstanden fra overkant golv og ned til eksisterende drensnivå (drensledningen) blir større enn før hvis det nye golvet legges oppå det gamle. Hvis det nye golvet skal erstatte det gamle og/eller legges dypere, må avstanden ned til dreneringen være minst 200 mm. Om senkning av golv i kjellere så må man være bevisst på dybden av dreneringen på utsiden av grunnmuren. Lett, flytende golv på fuktsperre og trykkfast varmeisolasjon lagt oppå det gamle betonggolvet kan også være et bra alternativ. Det samme gjelder tilfarergolv,. Det anbefales å legge noe isolasjonnder tilfarerne. Dersom man av hensyn til romhøyden eller av andre grunner ikke kan bygge opp golv med tilstrekkelig tykkelse, kan det også legges flytende golv på fuktsperre (uten isolasjon), ev. belegg direkte på eksisterende betonggolv. Slike belegg må være dampåpne. Av hensyn til varmetapet mot grunnen frarådes det å bruke golv-varme i uisolerte golv. Keramiske fliser og heller av naturstein på golv uten golv-varme gir dårlig varmekomfort og anbefales ikke.
Hva er ekstra viktig å tenke på når jeg vil innrede kjelleren som er en gammel kjeller?
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming.
Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag. Det er derfor viktig å forsikre seg om at kjelleren er tørr.
- Eventuelle lekkasjer og fuktgjennomslag utenfra gjennom golv og/eller vegger, må utbedres før man kan innrede oppholdsrom.
- Utvendig isolering av kjellervegger gir best sikkerhet mot fuktskader.
- Oppgraving, utvendig isolering og oppgradering av utvendig drenering anbefales derfor også for tilsynelatende tørre kjellere.
- Kun innvendig isolering av grunnmurer mot terreng innebærer risiko for fuktskader, men er ofte det eneste reelle alternativet ved innredning av eksisterende kjeller.
Hvordan innrede en kjeller som i dag kun har betonggulv og vegger?
Skal du innrede en kjeller så er det en del ting man bør tenke på:
- Hvor gammelt er huset og hvordan var det med drenering og fuktbeskyttelse når dette ble bygget?
- Hva skal kjelleren innredes som – soverom – eller bare oppholdsrom som kjellerstue?
- Er det krav fra myndighetene i forhold til å få kjellerrom godkjent som en del av boarealet?
- Er det krav til høyde i rommene?
- Radon – hvordan forholder jeg meg til dette?
- Ventilasjon – er det tilstrekkelig, eller hva må/bør evt gjøres?
- Er det krav til rømningsveier – og hva må eventuelt til for å få til dette?
- Hvordan er kravene til dagslys inn i kjeller?
- Hvordan bør jeg isolere vegger og gulv?
I kjelleren lukter det fuktig eller muggent – hva kan være årsaken?
I mange kjellere så vil man ha en noe typisk kjellerlukt som kan minne litt om mugg/fukt. I eldre kjellere så er dette nokså vanlig. Årsaken er som oftest at det er relativt fuktig i kjelleren kombinert med lite ventilasjon. Eldre kjellere/hus er fundamentert rett på grunn. Det vil si at de står i kontakt med jord/leire og fukt trekkes opp i vegger og gulv fra grunnen. Dette kan skje selv om dreneringen er oppgradert i nyere tid.
Jeg har lekkasje inn i huset fra taket – hvordan finner jeg ut av problemet?
For å kunne lokalisere en lekkasje så må man se hvor lekkasjen kommer ut og er synlig. Hvis dette er et par etasjer unna taket, så kan lekkasjepunktet være et stykke unna – vann kan vandre i etasjeskiller på plast, plater og lignende.
- Er lekkasjen konstant
- Er lekkasjen kun når det regner
- Renner det vann, eller kun drypping?
Punktene over kan si noe om hvor stor utettheten. Har du et loft, så vil det være nyttig å kunne søke etter lekkasjen her, om du kan se hvor vann trekker gjennom taket. Når man har lokalisert lekkasjepunktet innenfra, så kan man se på utsiden og trolig finne utettheten, eller svakheten i tekkingen som gjør at det lekker inn. Så er det bare å utbedre skaden!
Hvor lang holdbarhet har et nytt tak?
Levetider på tak varierer ut fra type tekking/tak man velger. F.eks. så har asfaltshingel en levetid på 20-35 år.
Betongtakstein har en levetid på 30-60 år. Ser man på plater av stål/aluminium så har disse levetider på 30-50 år. Levetiden avhenger ofte i forhold til klima, oppbygging, og kvalitet på utførelsen og materialene.
Hvor mange vanlige typer taktekkinger kan jeg velge mellom?
Takshingel
Asfalt-takshingel brukes som taktekning på luftede, skrå tak. Shingel kan brukes på takfall ned til 15° på bærende undertak av tre.
Takstein
Takstein er en mye brukt måte å tekke tak på. Her finnes mange varianter av type stein, farger og løsninger. Moderne takstein er vanligvis vesentlig tettere enn gamle taksteinstyper. Dersom man bruker steintekning med god tetthet, kan helningen på taket gå ned til 15° på steder med liten slagregnsbelastning. Man bør være oppmerksom på at produsentene av takstein stiller krav til type undertak i forhold til takvinkel og type takstein for å kunne opprettholde sine garantier.
Takplater
Profilerte metallplater kan benyttes som tekning på alle typer tak, forutsatt at krav om tett undertak og minste anbefalte takvinkel er overholdt.
Aluminiumsplater
Aluminiumsplater kan brukes på de fleste steder i Norge. Imidlertid kan korrosjon på aluminium være et problem på steder med sterkt sure eller sterkt alkaliske forurensninger eller kobberholdig og karbonholdig støv. Man bør også være oppmerksom på fare for galvanisk korrosjon på grunn av direkte kontakt mellom ulike metaller. I praksis er kombinasjon av ubehandlet aluminium og kobber spesielt uheldig.
Stålplater
Stålplater kan brukes i innlandet på steder med lite industriforurensning. I klimautsatte kyststrøk og på steder med sterk industriforurensning er stålplatene ofte utsatt for kantkorrosjon. Kantkorrosjon kan forebygges ved spesiell behandling av eksponerte snittflater.
Takpapp
Asfalttakbelegg brukes til tekking av flate, kompakte tak. Kompakte tak, og til tekking av kompakte og luftede, skrå tak. Takbelegget kan være ballastert, mekanisk festet eller klebet.
Asfalttakbelegg
Asfalttakbelegg brukes også som innebygd vanntettende sjikt (ofte kalt membran) i torvtak, i flate tak med beplantning, og i forskjellige terrassekonstruksjoner. Man kan bruke tekkesystemer av ett-lags eller av tolags asfalttakbelegg. Ved systemet med tolags asfalttakbelegg kalles det første laget over takkonstruksjonen underlagsbelegg, og det øverste, eksponerte laget kalles over-lags-belegg. Det øverste laget helsveises, eventuelt helklebes, til det underste laget. Tekkesystem med kun ett-lags asfalttakbelegg brukes både ved utbedringsprosjekter og ved nybygg.
Hva er beste løsningen når man skal bytte tak, takstein eller plateløsninger?
Det er mange forhold som bestemmer dette. Her har både type tak, og vinkelen på taket noe å si. Det betyr også noe hvilke snølaster som man må regne med. Dimensjoneringen av takstoler kan også påvirke dette valget. Ved å velge takstein så velger man noe som har lang tradisjon i norge og som i mange tilfeller har lengst levetid. Plateløsninger på tak er noe som har kommet mer og mer de senere årene og har vist seg å være gode alternativer. Plateløsningene er vesentlig enklere og letter i vekt. Undertak og dimensjonering av dette vil ha betydning for hva du bør velge.
Jeg skal bytte taket mitt – må jeg bytte undertak?
Å bytte tak er ofte en stor og kostbar jobb. Det utvendige yttertaket har hatt den største slitasjen, og i mange tilfeller så vil et undertak i god nok stand kunne tåle en levesyklus til med et nytt yttertak. Disse forholdene bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vil også i mange tilfeller ha sammenheng med hvor gammelt og slitt yttertaket er.
Hva må jeg tenke på når jeg skal bytte kledning på huset?
Det er mange ting man bør tenke på. Først bør man bestemme seg for hvilken type kledning man skal bruke, om den skal være stående eller liggende, og om den skal være av tre eller andre materialer. Hovedfunksjonen til kledningen er å beskytte veggkjernen mot klimapåkjenninger og mekaniske skader. Man bør bruke en ut-lektet, luftet og drenert kledning som gir totrinnstetning. I en vegg med totrinnstetning fungerer kledningen som en regnskjerm, mens det bakenforliggende tettesjiktet fungerer som vindsperre. Vann som driver inn bak kledningen, blir drenert ned, og kledningen tørker raskt ut på grunn av luftsirkulasjonen i luftespalten. Kledningen gir også UV-beskyttelse og mekanisk beskyttelse av vindsperra.
Pris på nytt tak. Hva koster det å få lagt nytt tak?
Pris på nytt tak. Hva koster det å få lagt nytt tak?
Det enkleste svaret er: "Det kommer an på"
Spør en prosjektleder eller en byggmester om råd
eller