Totalrenovering av hus fra 1950-tallet: 10 ting du bør undersøke før du starter

Hus fra 1950-tallet har ofte kvaliteter som gjør dem svært attraktive å renovere: gode tomter, etablerte boligområder, relativt enkle konstruksjoner og et uttrykk som kan moderniseres uten at huset mister karakteren sin.

Samtidig er en bolig som ble bygget for 70 år siden konstruert for en helt annen hverdag enn den vi har i dag. Kravene til isolasjon, ventilasjon, elektriske installasjoner, våtrom og energibruk var annerledes. I tillegg kan boligen ha blitt bygget om flere ganger siden den var ny.

Derfor bør en totalrenovering av et 50-tallshus starte med det du ikke ser – før du bestemmer kjøkkenfronter, gulv og farger.

Hos BOVG arbeider vi mye med rehabilitering og totalrenovering av eldre boliger i Oslo, Bærum, Asker og Drammensområdet. Her er områdene vi mener det er særlig viktig å undersøke når en bolig fra 1950-tallet skal oppgraderes.

Hvorfor bør et 50-tallshus kartlegges før totalrenovering?

Det finnes naturligvis store variasjoner, men mange norske eneboliger fra 1950-tallet ble bygget med trekonstruksjoner over kjeller eller grunnmur, relativt moderate isolasjonstykkelser, mindre vindusflater og en mer oppdelt planløsning enn vi vanligvis ønsker i dag.

Byggeåret alene forteller likevel ikke hele historien. Et hus fra 1955 kan ha fått nytt tak i 1995, elektrisk anlegg i 2005, nye vinduer i 2012 og et bad fra 2018. Et annet hus fra samme år kan fortsatt ha store deler av de opprinnelige løsningene.

Det viktigste spørsmålet er derfor ikke bare når huset ble bygget, men hva som er gjort med det siden.

1. Start med å finne ut hva huset faktisk består av

En av de vanligste feilene ved større rehabiliteringsprosjekter er å planlegge ut fra det man kan se på visning eller befaring.

Bak vegger, gulv og himlinger kan det ligge flere generasjoner med ombygginger.

Før en omfattende totalrenovering bør man derfor kartlegge blant annet konstruksjoner, tidligere tilbygg, bærende vegger, elektriske installasjoner, vann- og avløpsrør, kjeller, drenering, tak, isolasjon og ventilasjon.

Det kan også være nyttig å hente frem originale og senere godkjente tegninger fra kommunen. De kan avdekke at dagens planløsning ikke samsvarer med det som er registrert og godkjent.

En god kartlegging tidlig i prosjektet reduserer risikoen for kostbare overraskelser etter at rivningen har startet.

2. Asbest må vurderes før rivningen begynner

Dette er et spesielt viktig punkt ved boliger fra 1950-tallet.

Asbest ble brukt i en rekke norske byggematerialer fra rundt 1920 og frem til totalforbudet i 1985. Bruken var særlig omfattende i tiårene etter andre verdenskrig. Det betyr ikke at alle 50-tallshus inneholder asbest, men muligheten må vurderes før materialer rives eller bearbeides. Arbeidstilsynet sier at det ved rehabilitering av bygg oppført før 1985 alltid må tas høyde for at asbest kan finnes både synlig og skjult.

Asbest kan blant annet forekomme i enkelte plater, rørisolasjon, fasade- og takprodukter og andre eldre byggematerialer.

Mistanke bør avklares før rivning. Det er langt bedre å finne dette i planleggingsfasen enn etter at prosjektet er i gang.

3. Kjelleren fortjener ekstra oppmerksomhet

Mange 50-tallshus har kjeller, og kjelleren representerer ofte både den største muligheten og en av de største tekniske risikoene i prosjektet.

En kjeller som opprinnelig ble bygget som bod, vaskekjeller og lager skal ikke automatisk behandles som en moderne boligdel.

Før man isolerer og bygger inn gamle kjellervegger bør man undersøke fuktforhold, grunnmur, drenering, terreng, gulvkonstruksjon og hvordan vann ledes bort fra huset.

Å bygge en pen, isolert vegg foran en fuktig grunnmur løser ikke problemet. I verste fall gjør man problemet vanskeligere å oppdage.

Skal kjelleren bli soverom, kjellerstue eller annen hoveddel, må man i tillegg undersøke hva arealet faktisk er godkjent som. Å gjøre bod eller annen tilleggsdel om til oppholdsrom er søknadspliktig bruksendring. For eldre boliger finnes det enkelte lempeligere krav, men blant annet brann, fukt, bæreevne og ventilasjon må fortsatt ivaretas.

4. Ikke tegn ny planløsning før bæresystemet er forstått

Et typisk ønske ved renovering av eldre boliger er større kjøkken, mer åpne oppholdsrom og bedre kontakt mellom kjøkken og stue.

Det lar seg ofte løse svært godt i et 50-tallshus, men vegger bør ikke fjernes før man vet hvilken funksjon de har.

En vegg kan være bærende selv om den ser forholdsvis enkel ut. Endringer kan også påvirke bjelkelag, tak, understøttelse og fundamentering videre nedover i bygget.

Derfor bør arkitektur og konstruksjon utvikles parallelt.

Det gir som regel et bedre prosjekt enn å tegne drømmeplanløsningen først og forsøke å løse konstruksjonene etterpå.

5. Det elektriske anlegget bør vurderes som en helhet

En bolig fra 1950-tallet ble bygget lenge før induksjonstopp, elbillader, hjemmekontor, gulvvarme, store varmtvannsberedere og dagens mengde elektrisk utstyr.

Selv om sikringsskapet ser moderne ut, betyr det ikke nødvendigvis at alle kabler og installasjoner i resten av huset er like nye.

Ved en omfattende renovering bør elektriker derfor kartlegge eksisterende anlegg og vurdere hva som kan beholdes, hva som bør skiftes og hvilken kapasitet boligen trenger etter oppgraderingen.

Når vegger og himlinger først er åpne, er det samtidig vesentlig enklere å etablere nye kurser, stikkontakter, belysning, nettverk, styring og andre installasjoner enn å komme tilbake noen år senere.

6. Vann- og avløpsrør kan være viktigere enn det nye kjøkkenet

Det samme prinsippet gjelder rør.

Et pent nytt bad eller kjøkken har liten verdi dersom gamle rør som burde vært skiftet ligger utilgjengelig bak de nye overflatene.

Ved totalrenovering bør alder, materiale, plassering og tilstand på vann- og avløpssystemet vurderes sammen med planløsningen.

Dette er også tidspunktet hvor det kan være smart å tenke langsiktig. Skal vaskerommet flyttes? Ønsker dere et ekstra bad? Skal kjøkkenet få ny plassering? Er det aktuelt med en utleiedel senere?

Tekniske føringer som planlegges samlet kan gjøre både dagens prosjekt og fremtidige endringer enklere.

7. Etterisolering må sees sammen med vinduer og ventilasjon

Energistandarden i et 50-tallshus er normalt langt unna en moderne bolig.

Enova peker på at hus bygget før omtrent midten av 1950-tallet gjerne kan ha svært lite isolasjon, mens boliger bygget senere på 1950-tallet oftere har mineralull, men langt mindre tykkelser enn det som brukes i dag.

Når kledningen uansett skal skiftes, kan utvendig etterisolering derfor være et svært aktuelt tiltak. Det samme gjelder etterisolering av loft eller tak og utskifting av eldre vinduer.

Men energitiltak bør planlegges som ett system.

Når et gammelt og trekkfullt hus blir vesentlig tettere, endrer man samtidig hvordan huset ventileres og tørker ut. Det holder derfor ikke å tenke isolasjon, vinduer og ventilasjon hver for seg.

Målet bør være en bolig som både bruker mindre energi og har et godt inneklima.

Enova har i 2026 støtteordninger for blant annet etterisolering av vegg og tak/loft samt energieffektive vinduer og ytterdører. For flere av tiltakene må man søke og få tilsagn før arbeidene starter.

Les mer her i en kundecase om etterisolering av hus fra 50-tallet!

8. Undersøk radon – særlig hvis kjelleren skal tas i bruk

Når en gammel kjeller skal bli en større del av boligen, bør radon være en del av vurderingen.

Radon kan ikke sees eller luktes. Den eneste sikre måten å vite nivået på er å måle.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler tiltak ved nivåer over 100 Bq/m³ og at nivået i oppholdsrom skal være under 200 Bq/m³.

Dersom gulv eller andre konstruksjoner mot grunnen uansett skal bygges om, er det langt enklere å vurdere nødvendige tiltak som en del av prosjektet enn etter at kjelleren er ferdig innredet.

Les mer om radon i eldre hus her!

9. Sjekk hva som faktisk er lovlig før du bygger om

Gamle boliger har ofte en lang historikk.

En veranda kan ha blitt bygget inn. Et kjellerrom kan ha blitt brukt som soverom i flere tiår. Vinduer kan være endret, vegger flyttet og et tilbygg kan ha kommet til lenge før dagens eier kjøpte huset.

Det betyr ikke automatisk at alle endringene fremgår av kommunens godkjente tegninger.

Før totalrenoveringen starter bør man derfor sammenligne dagens bolig med godkjent situasjon.

Det er særlig viktig dersom prosjektet innebærer bruksendring, inngrep i bærende konstruksjoner, fasadeendringer, nye vinduer eller dører, tilbygg eller påbygg. Flere slike tiltak kan være søknadspliktige.

Å avklare dette før byggestart kan spare både tid og kostnader senere.

Les mer om vanlige byggesak feil her!

10. Gjør de riktige arbeidene i riktig rekkefølge

Ved totalrenovering av et 50-tallshus er rekkefølgen viktig.

Det kan være fristende å begynne med kjøkken, gulv og overflater fordi det er her forvandlingen blir mest synlig. Men dersom huset samtidig trenger ny drenering, nytt elektrisk anlegg, nye rør, etterisolering eller konstruktive endringer, bør disse arbeidene planlegges først.

En god hovedregel er:

Kartlegg først hva som skal gjøres. Prosjekter deretter det som skal gjøres. Åpne og inspiser konstruksjonene. Utbedre det tekniske. Bygg så opp igjen overfaltene.

Det reduserer risikoen for å måtte rive nye arbeider senere.

Les mer i vår komplette oppussing guide her! 

Bør alt gammelt byttes når man først totalrenoverer?

Nei.

En god totalrenovering handler ikke om å rive mest mulig. Den handler om å forstå hva som kan beholdes, hva som bør forbedres og hva som bør erstattes.

Friske bærekonstruksjoner kan ofte beholdes. Originale detaljer kan gi boligen karakter. Samtidig kan tekniske installasjoner og bygningsdeler med begrenset restlevetid være fornuftige å håndtere når konstruksjonene først er tilgjengelige.

Det er nettopp her en helhetlig tilstandsvurdering og planlegging gir verdi.

Hva koster det å totalrenovere et hus fra 50-tallet?

Det finnes ikke én riktig kvadratmeterpris for et 50-tallshus.

To like store boliger fra samme byggeår kan ha helt forskjellig kostnadsnivå. Det ene huset kan allerede ha ny drenering, tak, elektro og vinduer. Det andre kan trenge full teknisk oppgradering i tillegg til nye overflater og planløsning.

Prisen påvirkes blant annet av eksisterende tilstand, hvor mye av konstruksjonen som åpnes, antall bad, tekniske installasjoner, konstruktive endringer, kjeller, energitiltak og ønsket materialstandard.

Derfor er befaring og kartlegging viktigere enn en generell kvadratmeterpris når man skal lage et realistisk budsjett for eldre boliger.

BOVG har en egen priskalkulator for deg som ønsker et første estimat på totalrenovering av hele eller deler av en bolig.

Er et 50-tallshus et godt utgangspunkt for totalrenovering?

Ofte, ja.

Mange av disse boligene ligger på attraktive og etablerte tomter, og konstruksjonene kan gi gode muligheter for både ombygging, tilbygg og energimessig oppgradering.

Den store fordelen med en omfattende rehabilitering er at man kan kombinere kvalitetene ved den eksisterende boligen med dagens krav til komfort og funksjon.

Men nøkkelen er å behandle huset som en helhet.

Hvis planløsning, konstruksjon, fukt, energi, elektro, rør og ventilasjon vurderes samtidig, kan man ta langt bedre beslutninger enn dersom hvert fag håndteres isolert.

Ofte stilte spørsmål om totalrenovering av 50-tallshus

Hva bør undersøkes først i et hus fra 1950-tallet?

Start med konstruksjon og bæresystem, kjeller og fukt, drenering, tak, elektrisk anlegg, vann og avløp, isolasjon og eventuelle helse- og miljøfarlige materialer. Kontroller også at dagens bruk og planløsning stemmer med kommunens godkjente tegninger.

Er det vanlig med asbest i hus fra 50-tallet?

Asbest ble mye brukt i norske byggematerialer i perioden etter andre verdenskrig. Det betyr ikke at alle 50-tallshus inneholder asbest, men muligheten bør kartlegges før rive- og rehabiliteringsarbeider.

Kan kjelleren gjøres om til soverom og oppholdsrom?

Ofte finnes det gode muligheter, men først må du undersøke hva rommene er godkjent som, fuktforhold, takhøyde, dagslys, rømning, ventilasjon og andre relevante krav. Endring fra bod eller annen tilleggsdel til hoveddel er søknadspliktig.

Må man skifte hele det elektriske anlegget?

Ikke nødvendigvis. Det må vurderes ut fra alder, tilstand og hvilke oppgraderinger som er gjort tidligere. Ved en totalrenovering er det likevel fornuftig å få hele anlegget kartlagt før vegger og himlinger lukkes igjen.

Hva koster det å totalrenovere et hus fra 50-tallet?

Pris for renovering av 50-tallshus varierer og bør komme an på behov til den enkelte huseier. BOVG har laget en gratis priskalkulator for totalrenovering av hus og boliger, som tar høyde for byggeår og omfang som du kan bruke foor å få en pekepinn.

Skal du totalrenovere et hus fra 50-tallet?

BOVG arbeider med rehabilitering, ombygging, energitiltak, tilbygg og totalrenovering av eldre boliger i Oslo, Bærum, Asker, Drammen og omkringliggende områder.

I større rehabiliteringsprosjekter er det en stor fordel å kunne se bygg, elektro, våtrom, energi, konstruksjon og byggesak i sammenheng.

Har du kjøpt – eller vurderer du å kjøpe – et hus fra 1950-tallet, kan vi hjelpe deg med å vurdere mulighetene før du bestemmer hvor omfattende prosjektet skal bli.

Det gamle huset trenger ikke å være begrensningen. Med riktig kartlegging kan det være selve utgangspunktet for den nye boligen. Ta kontakt med oss for gode råd!

Skriv ut