Skal jeg alltid bruke dampsperre på yttervegg?
Bruk av dampsperre må alltid vurderes i sammenheng med hvordan bygget er oppført og hvilke konstruksjoner som finnes fra før.
Dampsperre ble først vanlig i norske boliger fra slutten av 1960-tallet. I eldre bygg er det derfor ofte ingen, eller en annen løsning enn det som brukes i dag. I slike tilfeller må man være forsiktig med å legge inn nye, tette sjikt uten å forstå hvordan bygget «puster».
I nyere bygg skal og bør det brukes dampsperre mot kalde flater, som yttervegger, tak mot kaldt loft og andre konstruksjoner der varm, fuktig inneluft kan trenge ut og kondensere.
Kjellervegger under terreng skal derimot ikke ha dampsperre.
Grunnen er at disse veggene ofte står i kontakt med fukt fra grunnen, og må kunne tørke innover. En dampsperre på innsiden kan føre til innestengt fukt, som igjen kan gi mugg, råte og skader over tid. Her brukes det i stedet løsninger som tillater diffusjon og uttørking, kombinert med riktige materialvalg.
Andre viktige momenter:
Feil plassering av dampsperre kan gjøre mer skade enn nytte
Dampsperren skal alltid ligge på den varme siden av konstruksjonen
Ventilasjon i rommet har stor betydning for fuktsikkerheten
Ved rehabilitering må eksisterende konstruksjon vurderes før man endrer oppbygning
Er du usikker på hva som gjelder for din bolig, bør dette alltid vurderes av fagfolk før arbeid settes i gang.
Hva er dampsperre?
Hva er dampsperre?
Dampsperra har flere funksjoner.
Den skal hindre at det oppstår sjenerende trekk og varmetap på grunn av luftlekkasjer. Videre skal den hindre at fukt transporteres fra varm side og ut i de kaldere delene av en konstruksjon ved luftlekkasjer og diffusjon.
